| Historie |
|
Greåker Frikirke , en historikk fra 1890 til 1980.
Av Thoralf Borgmo 09.09.2004 Frikirken Greåker hva er dette, og hva står den for? Vi må tilbake til 1890 da de første møter ble holdt, men da som husmøter med bønn og samtaler. Egen kirke ble brakt på bane. Men det gikk 10 år den gang før kirken i Greåker sentrum sto klar. Den ble innviet 25 oktober i året 1900. Penger var den gang som i senere tid et problem hva skal vi bygge for? Men 7 menn ble den gang enige om å gi Kr. 100 hver som startkapital og kirken ble reist og tatt i bruk slik det allerede er nevnt. Alle vet vel at når det finnes et hus så blir det mye lettere å drive virksomhet og forskjellige misjonsforeninger, søndagsskole, sangkor og barne- og ungdomsarbeid startet etter hvert opp. I 1921 brøt det ut en stor vekkelse som satte sitt preg på flokken, og arbeidet gikk sin jevne gang. Menigheten var på den tid underlagt Fredrikstad menighet og hadde besøk av pastoren en søndag i måneden og hver onsdag. Selv om tilhørigheten til Fredrikstad var bra så fungerte nok Greåker mye som egen menighet. Det var først i 1944 at vi ble skilt fra Fredrikstad, kalte egen forstander, som var J. M. Nordhelle. Fra da av ble det mer fasthet over virksomheten, og menigheten vokste og kirken var svært ofte for liten, og vi måtte gå ut å leie andre lokaliteter til større arrangementer. Det ble på menighetsmøtene ofte samtalt og drøftet utvidelser og påbygg av den gamle kirken men det ble ikke mer enn drøftelser. Så kom det på bane at vi trengte bolig til pastor og den ble stort sett satt opp på dugnad og sto innflyttingsklar i 1960. Men det var stadig et tilbakevendende tema ”vi må gjøre noe med kirken”. I 1972 ble det nedsatt en komité som jobbet intenst med dette. En finanskomité hadde allerede vært i virksomhet for å ha noe å starte med av penger til det som eventuelt kom til å skje. Vi skal komme tilbake til komitéens arbeid. Nabotomta til den gamle kirken ble forsøkt kjøpt for å utvide kirken, men det skar seg. Kommunen ble kontaktet og vi ble tilbudt en tomt på Hannestad men det var etter vår mening ikke aktuelt. Det var mange forskjellige ting som var framme inntil vi fikk opplyst at Greåker Gartneri som lå på denne tomta, skulle opp til 3. gangs tvangsauksjon i desember 1974. Menighetsmøte ble holdt 5 desember 1974.Her la utredningskomitéen fram forslag om å kjøpe gartneriet. Det var 29 medlemmer til stede og forslaget ble enstemmig vedtatt. Første steg til ny kirke var tatt. Det bør også nevnes at det var mange hindringer som måtte overvinnes før tomta var vår. Det var en rekke møter med advokater, Statens Vegvesen o.s.v. o.s.v. Men til slutt gikk alt i orden med tomtekjøp og kjøp av eneboligen på tomta. Det ble betalt Kr. 250.000 for tomt og eneboligen. Fra menighetsprotokollen 19. febr. -75 leser vi at det ble vedtatt å restaurere huset til ny forstanderbolig og at huset i Parkveien skulle selges. Dette arbeid ble satt i gang umiddelbart og forstanderboligen ble tatt i bruk av pastor Femtehjell, som besto av: Reidar Thorbjørnsen, form. Anne Hansen, sekr. Kjellaug Mathiesen, Jens Skaar, George Nordhelle, Odd Egil Eriksen, Thoralf Borgmo, eldsterådsrepresentant. Otto Gundersen. Plan, og byggekomiteen hadde oppdrag å komme med forslag til ny kirke og jobbet ganske aktivt med dette. Den var på mange befaringer for å se på andre kirker og var også i Sverige, arkitekt Kolbjørn Martinsen var også med på noen av disse turene. Etter hvert formet kirken seg slik vi ser den i dag. Den 16 mars 1977 var det et historisk møte i menigheten hvor 38 medlemmer var tilstede. Sluttførte tegninger laveste anbud, finansieringsplan fra f.kom. forelå til dette møte. Fra menighetsprotokollen leser vi: ”Etter en del spørsmål og debatt ble det bestemt å gå til avstemning om det skulle settes i gang med bygging av ny kirke”. 33 medl. stemte ja. Videre fra protokollen: ”Samværet ble avsluttet med felles bønne- og takkemøte. Og med sangen ”Gud er med oss” ble møtet hevet. Med dette var saken klar så langt og det ble byggestart våren 1977. Før byggestart og hele veien foregikk det en rekke møter i de forskjellige komiteer og dagsavisen ”Vårt Land” skrev dagen før åpning.: (les) Dugnadsvekkelse på Greåker. En enorm iver og innsats ble visst av de fleste medlemmer. Vi kan sakse litt fra finanskomiteens mange aktiviteter. Etter at tomta var kjøpt ble det sådd havre på hele eiendommen. Dette skulle selges som julenek og det ble solgt nær 2000 av disse. 200 juledekorasjoner ble laget og solgt. Vi stilte opp som parkeringsvakter ved utstillingsmessei Sparta Amfi. Og utlodninger var det mange av. Kakeutlodning foran store varehus og ikke minst ”Stabburshytta” ved blomstermessa i FREDRIKSTAD. Salg av paraplyer og ikke minst menighetens sangkrefter på kassett. Fem-seks ivrige jenter broderte og hadde utlodning på broderi, og fikk inn 25.000 Og lese finanskomiteen ref. fra møtene er nesten litt fornøyelig for det er nesten ikke grenser for ideer og forslag som kom opp. Noe ble gjennomført og noe måtte sikkert legges bort. Det er ikke nevnt personer som var med på dette for det er ikke mulig å vurdere betydningen av den enkeltes store innsats. Men det er en som må nevnes og det er pastor Willy Femtehjell. Den iver og glød han fikk legge ned og overføre til andre kan ikke beskrives med ord. En spesiell ting vil vi nevne. Sivilforsvaret forlangte at vi måtte bygge tilfluktsrom i underetasjen av kirken. Dette ville medføre en ganske stor sum i merkostnader for bygg. Femtehjell reiste til Hamar hvor Siv.forsv. hadde sitt hovedkontor og framla saken og menighetens økonomiske forhold. Vi slapp å bygge tilfluktsrom. Også økonomisk bidro fam. Femtehjell med store beløp ved ikke å heve lønn i flere år for han hadde jobb ved siden av forstandergjerningen. Han var pastor i 1 år etter at kirken var ferdig etter 7 års tjeneste på Greåker. Han sier i forb. med avskjedsfesten til S.A. Opprinnelig skulle jeg være på Greåker en kort periode for å hjelpe til de fikk ny forstander, men dette har blitt til 7 år. Han sier også: Det har vært en livsbetingelse for Greåker Menighet at vi fikk bygd ny kirke for å få utført det arbeid vi skal drive. Vi lyser fred over Femtehjells minne og takker Gud for hva han fikk bety for menigheten. Det er jo en mengde ting som kunne vært nevnt i forbindelse med byggeperiode, innsamling, dugnad. Men det som vi vel tenker tilbake på vi som var mitt i sentrum for det som skjedde var villighet, glede, iver, entusiasme som ble lagt for dagen. Når jeg i dag hører at kjøkkenkomiteen har problemer med å få villige personer til å skaffe mat til fester etc. Da blir jeg redd og sørgmodig og tenker på hvordan dette skal gå etter hvert. Denne lille redegjøring skulle være om det som skjedde fram til innvielsen søndag 3 september 1978. Otto G. skal ta oss fram mot i dag 20 år senere. Men jeg synes det var hyggelig at Jens Lund Andersen kunne være med oss i dag slik du var for 20 år siden som synodeformann og hadde ansvar for innvielsen av kirken. I din hilsen i forbindelse med innvielsen, minnet du om beretningen fra Joh.20 hvor Jesus kommer gjennom de stengte dører inn til sine disipler og gir dem sin fredshilsen. Han har en sal og en disippelflokk i Greåker som han fortsatt vil åpenbare seg for og utruste til tjeneste. Du avsluttet med det som sikkert står i vår håndbok.” Huset vil vi nå gi fra oss, vi vil overlevere det til Herren, det skal høre Jesus Kristus til, for at Han skal stille det åpent for alle mennesker. Det er som alle sikkert forstår helt umulig å få med alle ting som burde vært nevnt, men hvis noen har spesiell interesse kan vi jo prøve gi en redegjørelse personlig senere. Vi kan vel slå fast med sangen, som menighetsmøtet da det ble vedtatt å bygge kirke, ble avsluttet med, ” Gud er med oss, all hans sak skal fremgang få – visst ved ham vi seire må.”Til 30 års fest. Greåker Frikirke. Bygget 30 år 2008. v/Otto Gundersen Vi forflytter oss tilbake til lørdag 2. september 1978. Det er lørdag ettermiddag og en hektisk dugnadsdag er avsluttet. Så lar vi kirkebygningen selv overta. Det er blitt helt stille. Både i meg og rundt meg. Og så pent det er blitt! Nå skal det bli deilig å få et par - 3 timer for seg selv, etter disse intense dugnadsukene. En stakkar kan jo bli helt sliten av å se på slikt mas. Et herlig mas forresten. Men det blir nok ikke så lenge jeg får stå slik alene, syns de snakket om en felleskorøvelse kl.19.00, siste finpus før åpningen i morgen, sa de. Det kribler litt må jeg si. Der kommer de første til øvelsen, allerede. Men de er jo pyntet til fest? Pyntet til øvelse? Pyntet til festøvelse, retter jeg meg selv. Sannelig tar de av seg skoene ute i hallen også..... Fellesøvelse..... det må nå vel være 60 - 70 - 80 personer! Øvelse ja, men en underlig undertone gjør seg gjeldende hos alle, i væremåte, i ord og samtaler. Har aldri følt at ord og stemning kan leve og lage et slikt miljø. Og dette vil de kalle en øvelse? Dette vil jeg være med på, og jeg anstrenger akustikken i taket mitt, for at ord og toner må få den rette etterklang. Etterklang på flere måter. Kvelden blir en stor opplevelse, og for meg er kirke - innvielsen allerede et faktum. Mangt er sådd allerede. Men så, søndag 3. september 1978 kommer selve innvielsesdagen. Dagen som skulle være et mål for flere års innsats. Det var og ble en festdag. Ordet TAKK gikk igjen, kan jeg huske. Ja, jeg husker jo fra byggeperioden hvordan Willy Femtehjell la ned all sin tid i dette kirkeprosjektet. Som bygg fikk jeg også en del ros, og det falt naturligvis tilbake på arkitekt Martinsen. Jeg følte meg jo smigret der jeg sto, kan du skjønne. Men det ble en skjønnhetsflekk også, for kloakken gikk rett og slett tett under festdagen. Ja, det ble rør. Så har årene rullet i vei, med stor aktivitet, og det er klart at slikt syns på meg som kirkebygg. Mye unger og greier, vet du. Men det opprinnelige gulvteppet mitt greide dere nesten ikke å slite ut, det holdt i hele 19 år, og først etter ca 20 år ble trekket på kirkebenkene skiftet. Konklusjon: God kvalitet og pen behandling. Og gardinene da, de holdt stand i 29 år, men da holdt de kun sin egen vekt også, stakkar. Jeg syns dere har vært flinke til å passe meg med lakk og beis, og utenfor veggene mine er det pent til enhver tid. Takk vil jeg si, mens jeg er i det lunet. Men en ting er jeg stadig lei meg for, at jeg ikke fikk pilarer til fjell. Tenk her står jeg som en kirke og er ikke bygget på fjell. Jeg føler problemene ved mangt et regnskyll, så da kan du tenke deg hvordan jag har hatt det på enkelte sommer- og høstdager, og netter. Jeg har opplevd ganske mye i mine 30 år, sett og hørt både skryt og klage, mon tro om skryt, på sikt skaper plage? Jeg har sett hender vært løftet til lovsang og takk, hørt ord som er ukjent for norske ører, prester og legfolk med sans for Ordet, merket Åndens nærhet ved nattverdbordet. Sett unge og gamle i gråt og latter, sett mennesker lete etter evige skatter. Mange fant det de søkte i dette mitt hjem, men flere ble borte, vil de finne frem? Det er og har vært mange slags møter her i meg. Noen møter som kun er for medlemmer kalles menighetsmøter. Det er ikke så mange på de møtene har jeg lagt merke til. Og det synes jeg er rart, for det er jo der menighetsdriften, budsjett og slikt , bestemmes. Tenk være passiv til slikt, og la kun få bestemme for mange. Kanskje passivitet er smittsom? Litt av et tankekors spør du meg. 30 år er gått fra åpningsdagen, mangt har skjedd, noe til glede, noe til sorg og dyp smerte. Det hender iblant at jeg ønsker å se meg litt rundt for å skaffe meg litt oversikt. Det kan være nyttig det. Og i enhver forberedelse eller annen strategi er oversikt en svært viktig faktor. Som diakonene på sin årlige befaring av kirkebygget: De skaffer seg oversikt over bygningens tilstand, vil oversikten over menighetens virkegrener og deres tilstand være viktig. For dere ledere og medlemmer, og menighet som helhet. Dynamikken, - stå - på- humøret fra 1978 har nok en annen karakter, det har litt så utrolig mange tilbud til barn og unge med atraktive fritidssysler. Og en utrolig reisekåthet til langt - vekk - mål for både barnefamilier og pensjonister eller hva de ønsker å kalle seg, ser ut til å ha kommet for å bli. Eller? Det er vanskeligere enn før, at personer vil gå inn i både kort- og langsiktige hverv, blir det meg fortalt. Hvor er visjonene fra byggeperioden, som jeg hørte så mye om, og fra den tid jeg sto her som helt ny kirke og nesten aldri hørte ordet: Nei. La oss være litt nostalgiske, men samtidig visjonære både dere som tilhører og jeg som kirkebygg: Oppgavene er der som tidligere, men det er jo klart at det haster mer nå enn før. Så får dette være min hilsen på min 30 års dag. Som hus står jeg her da, kan igrunnen ikke annet, er innviet til denne funksjon, men arbeide med budskapet, se det er din misjon! Hilsen fra en 30 år gammel kirke |
| Tlf: | E-post: | Adresse: | Post: | Menighetens bankkonto: |
| 69140179 | post@grefri.no | Klevaveien. 2, 1719 Greåker | Postboks 116, 1720 Greåker | 1145 10 59000 |